STYRETS ANSVAR FOR BRANNSIKKERHET I SAMEIER OG BORETTSLAG

DENNE SIDEN ER UNDRE UTARBEIDELSE!


Et næringsbygg har en rekke krav til brannsikkerhet. Som eier eller forvalter er du ansvarlig for at kravene til ditt bygg blir ivaretatt. For å få kontroll på brannsikkerheten må du først vite om byggets forutsetninger og begrensinger, samt hvilke krav som stilles. 


Et næringsbygg har som regel flere brannsikringsanlegg, både passive, aktive og organisatoriske. Disse anleggene trenger kontroll, vedlikehold og revidering gjennom serviceavtaler og egenkontroll for å sikre at de virker som de skal. Husk branntekniske anlegg skal fungere alene og sammen med andre.


Som eier av et næringsbygg er det svært viktig at du vet hva som er ditt ansvar. Kanskje har du leietakere? Eier, leietaker og bruker har plikter og ansvar. Du som eier må ha kontroll på disse. 


Hva skal du som bygningseier gjøre for å ha kontroll på brannsikkerheten? Vi skal her prøve å guide deg deg gjennom hva du bør gjøre.



HVILKE KRAV GJELDER FOR DITT BYGG

Hvilke krav som gjelder for ditt bygg, skal fremkomme i byggets brannkonsept eller brannstrategi. Denne type dokumentasjon er mest vanlig for nyere bygg, og utarbeides som oftest for nye bygg i byggeprosessen.

Her beskrives byggets risiko- og brannklasse, som videre bestemmer hvilke krav som stilles til bygget.

Risikoklasse bestemmes ut fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse. Risikoklasser går fra 1 til 6, der 6 er den strengeste. Brannklasser bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i bygget kan medføre. Brannklasser går fra 1 til 4, der 4 er den strengeste. Høyere risikoklasse og brannklasse stiller høyere krav til brannsikkerhet og byggets motstandsevne mot en brann.


For eldre bygg kan brannkonsept eller brannstrategi være vanskelig å oppdrive. Eldre bygg kan også være gjennstand for flere endringer, både i konstruksjon, utforming og bruk. I denne typen bygg kan det være svært nyttig å få oversikt over hvilke krav som gjelder. Da kan det være fornuftig å utarbeide en Brannteknisk tilstandsrapport med handligsplan for å utbedre avvik. Da vil du som eier få oversikt over de krav som gjelder. 



OVERSIKT RISIKOKLASSER

RKL 1: Arbeidsbrakke, garasje, sagbruk, fryselager

RKL 2: Industri, kontor, parkeringshus, lager

RKL 3: Barnehage, skole

RKL 4: Bolig, boligbrakke, internat, studentbolig

RKL 5: Forsamlingslokale, kino, kirke, trafikkterminal, kongressenter

RKL 6: Pleieinstitusjoner, overnattingssted, fengsel, asylmottak, leirskole


OVERSIKT BRANNKLASSER

BKL 1: Liten konsekvens 

BKL 2: Middles konsekvens

BKL 3: Stor Konsekvens

BKL 4: Særlig stor konsekvens



OPPGRADERING AV EKSISTERENDE BYGG

§8 i forskrift om brannforebygging sier at; eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av det samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 eller senere byggeregler. Oppgradering kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.


Konklusjonen her vil være som følger: Bygg som er oppført etter byggeforskrift 1985 eller senere byggeforskrift skal opprettholde sikkerhetsnivået som fastsatt i regelverket.

Bygg oppført før 1985 skal oppgraderes til sikkerhetsnivå i byggeforskrift 1985 eller bedre (der det er nødvendig).



HVA MÅ DU SOM BYGNINGSEIER GJØRE?

For å få kontroll over ditt bygg må du vite hvilke krav som gjelder og hva som trenger oppgradering.

Du må ha et brannkonsept eller en brannteknisk tilstandsrapport for å få greie på dette. Hvis du ikke har noen av disse dokumentene, anbefales det å få det utarbeidet. 

Selv om du har et brannkonsept kan det være vanskelig å vite om ditt bygg er i henhold. Det kan være fornuftig å innhente personell med riktig kompetanse for å sjekke om bygget er i henhold til brannkonseptet.

Dersom du har en brannteknisk tilstandsrapport med handlingsplan vil ting være mer oversiktelig. Da har du en konkret prioritert liste med avvik som må utbedres. 

Husk at disse dokumentene er "ferskvare". Et bygg endrer seg fort både i bruk og utforming. En tilstandsanalyse som er over ett år bør revideres.






BRANNSIKRINGSANLEGG OG TILTAK



PASSIVE BRANNSIKRINGSTILTAK

Når vi snakker om passive brannsikringstiltak mener vi som regel byggets konstruksjon og de materialer som brukes. Altså hvordan bygget er inndelt.


Passive brannsikringstiltak kan blant annet være brannvegg, seksjoneringsvegg, etasjeskiller, brannceller og branndører. 


Passive brannsikringstiltak har som oppgave å begrense og hindre spredning av brann i den tid som er nødvendig for å utføre sikker rømning, eller for å kunne motstå et fullstendig brannforløp. Bygget deles derfor inn i branncelle-begrensende bygningsdeler.

Byggets brannklasse bestemmer hvilke krav som settes til byggets bygningsdeler og brannmotstand.


Byggeforskriften setter krav til brannmotstand for konstruksjoner, vegger, dører, vinduer, oveflater og gulvbelegg med mer.  De forskjellige bygingsdelene har tall og bokstaver som sier hvilken brannmotstand som kreves.

For eksempel kan en dør ha brannmotstand EI60 og en vegg REI60.


Det er vesentlig for byggets totale brannutrustning at brannskille-begrensende bygningsdeler er hele og i orden.

En branndør som er kilet fast i åpen stilling, eller en ventilasjonssjakt som går over flere etasjer med perforeringer, kan føre til at røyk og brann sprer seg raskt til større områder en det som er tenkt. En brann vil gjøre større skade, og få større konsekvens dersom de passive brannsikringstiltakene ikke er i orden. 


Dersom branncelle-begrensende bygingsdel skal forseres med hull eller annen perforering, må dette gjøres på en slik måte at brannmotstanden ikke svekkes. Hulltaking i brannskillende konstruksjoner krever rutiner. 


Sjekk av branncelle-begrensende bygningedeler må legges inn i byggets egenkontroll. Dette må sjekkes måndelig eller etter utførte arbeider som kan ha medført avvik.



HVA MÅ DU SOM BYGNINGSEIER GJØRE?

Sørg for å ha oppdaterte brannteginger. Branntegningene vil beskrive hvor de branskillende konstruksjonene er og hvilken brannmotstand de skal ha. Branntegninger bør oppdateres/revideres hvert tredje år.

Sørg for at brannskillende konstruksjoner er en del av byggets egenkontroll. Da skal dører, gjennomføring, vegger osv. sjekkes månedlig. Avvik må utbedres. Avvik kan være f.eks branntetting eller justering av branndører.

Sørg for at egenkontrollen utføres av personell med riktig og god kompetanse!!






AKTIVE BRANNSIKRINGSTILTAK

Aktive brannsikringstiltak er anlegg eller installasjoner som overvåker et område, og som skal utføre en aktiv oppgave ved en brann. Aktive brannsikringstiltak kan utløses automatisk eller manuelt.


Som aktive brannsikringstiltak kan vi nevne brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, røykventilasjon, nød- og ledelysanlegg, og håndslokkeutstyr som brannslokker og brannslange.


Aktive brannsikringstiltak skal sammen med de passive utgjøre byggets totale brannutrustning. 


Aktive brannsikringstiltak skal fungere for seg selv, men også sammen med de andre. F.eks kan brannalarmanlegg ha styringer til branndører eller nødlysanlegg. Sprinkleranlegg har styring til brannalarmanlegg osv. Det er viktig at anlegg og alle funksjoner kontrolleres og vedlikeholdes slik at de fungerer som tenkt. 


Hvilke krav til aktive brannsikringstiltak som gjelder for ditt bygg skal fremkomme av brannkonsept eller brannteknisk tilstandsanalyse.


Sjekk av aktive brannsikringstiltak må legges inn i byggets egenkontroll. Egenkontroll utføres ukentlig og månedlig etter leverandørens beskrivelser. Sørg for at egenkontrollen utføres av personell med riktig og god kompetanse!!



BRANNALARMANLEGG

Et brannalarmanlegg har som oppgave å registrere at en brann er under utvikling. Alarmere, angi brannstedet og utføre funksjoner som har til hensikt å sikre trygg rømning samt begrense skader på mennesker og bygninger.


Etter TEK17 er det krav om brannalarmanlegg i alle bygge i risikoklasse 2 til 6. Brannalarmanlegg kan være heldekkende (kategori 2) eller dekke rømningsveier, tekniske rom og oppholdsrom (kategori 1). 

Heldekkende brannalarmanlegg, kategori 2 er mest vanlig i dag.


Brannalarmanlegg kan være konvensjonellt eller adresserbart. 

Konvensjonelle brannalarmanlegg er sløyfebasert. Ved brannalarm vil du ikke få detaljert informasjon om hvor alarmen er utløst. Utløst alarm forteller hvilken sløye alarmen ligger på. 

Adresserbare anlegg har egen adresse og tekst for hver detektor. Ved brannalarm får du detaljert informasjon om hvor alarmen er utløst. Adresserbare anlegg er mest vanlig.


Riktig deteksjon og deteksjonsomfang er viktig for at et brannalarmaanlegg skal fungere optimalt. Riktig deteksjon sørger for at du har riktig detektor i riktig miljø. Mange miljøer kan være vanskelige. Damp, støv, varme og andre partikler kan gjøre røykdeteksjon komplisert. Riktig detektor i riktig miljø hindrer falske alarmer og sikrer fortsatt tilfredsstillende deteksjon og deteksjonsomfang. Bruk personell med god kompetanse. 


Brannalarmanlegg skal som regel styre en rekke funksjoner i et bygg. Dette kan være melding om brann til 110-brannvesent, lukking av branndører, aktivering av nødlysanlegg, slå av lyd, styring av heis, styring av brannspjeld osv, osv. Det er viktig at du som bygingseier kjenner til disse styringene slik at du vet hvordan bygget fungerer ved utløst brannalarm.


Orienteringsplan skal være ved brannsentral å hjelpe med og orientere deg frem i bygget ved utløst brannalarm. du skal enkelt kunne orientere deg og finne igjen stedet der alarmen er utløst på orienteringsplanen, ved å lese av teksten i displayet på brannsentralen. Dette krever at programmerte branntekster på brannalarmanlegget gjennspeiler hovrdan orienteringsplanen er utført. Orienteringsplanen bør revideres dersom det gjøres endringer i bygget eller på brannalarmanlegget. Husk: orienteringsplan, rømningsplan og branntegning er ikke det samme. Å henge opp en branntegning som orienteringsplan er ikke alltid like vellykket. 


Brannalarmanlegg skal ha egenkontroll månedlig. Det er viktig at sjekk av brannalarmanlegget legges inn i byggets egenkontroll. Sørg for at egenkontrollen utføres av personell med riktig og god kompetanse!!


Brannalarmanlegg skal kontrolleres årlig av kompetent personell i sertifisert bedrift. Det er FG som godkjenner personell og bedrifter. Se etter FG-logoen når du skal inngå avtale om årlig sakkyndig kontroll av ditt brannalarmanlegg. 



HVA MÅ DU SOM BYGNINGSEIER GJØRE?

Sørg for å ha aktiv serviceavtale og avtale om årlig sakkyndig kontroll med FG-godkjent forteak, som benytter kompetent personell. Kompetent personell skal gjennom sakkyndig kontroll kunne fortelle deg om brannalarmanlegget har godt nok omfang, riktige styringer og riktig deteksjon.

Sørg for å utføre månedlig egenkontroll av brannalarmanlegget. Bruk personell med riktig og god kompetanse!!

Brannalarmanlegg skal ikke ha feil eller utkoblinger. Sørg for å rette feil fortløpende.

Sørg for at orienteringsplan er revidert og stemmer overens med programmerte branntekster.