Din leverandør innen brannsikkerhet

Et næringsbygg har en rekke krav til brannsikkerhet. Som eier eller forvalter er du ansvarlig for å kunne dokumente sikkerheten i ditt bygg, og du er alltid den som har juridisk ansvar for brannsikkerheten. Du som eier kan delegere bort oppgaver, men ikke ansvar.  Altså, du kan delegere bort en oppgave, men du er likevel ansvarlig for at den blir utført.

Hvor starter vi?

Et næringsbygg har som regel flere brannsikringsanlegg, både passive, aktive og organisatoriske. Disse anleggene trenger kontroll, service, vedlikehold og revidering gjennom serviceavtaler og egenkontroll for å sikre at de virker som de skal. Husk branntekniske anlegg skal fungere alene og sammen med andre. De forskjellige tiltakene er som regel avhengig av hverandre for å fungere.

Som eier av et næringsbygg er det svært viktig at du vet hva som er ditt ansvar. Kanskje har du leietakere? Eier, leietaker og bruker har plikter og ansvar. Du som eier må ha kontroll på disse. Krav til eier og virksomhet/bruker kan man lese om i Forskrift om brannforebygging, Forskrift om systematisk sikkerhetsarbeid og Internkontrollforskriften. 

Kravet om å ha en utarbeidet og oppdatert branndokumentasjon gjelder ikke bare for særskilte brannobjekt, det gjelder for alle bygg. Det vil si at alle bygg skal ha en brannvernorganisasjon der eier er den øverste ansvarlige. I en brannvernorgansiasjon kan eier delegere oppgaver til brannansvarlig, forvaltere, byggdriftere eller brukere. Men som sagt, eier må fortsatt se til at oppgavene blir utført. Det er derfor viktig at brannvernarbeidet samles i en brannperm / brannbok. Dette er byggets branndokumentasjon og en del av det systematiske sikkerhetsarbeidet.

Hva skal du som bygningseier gjøre for å ha kontroll på brannsikkerheten? Vi skal prøve å guide deg deg gjennom hva du bør gjøre. Et godt sted å starte er å kunne om byggets forutsetninger og begrensinger, samt hvilke krav som stilles.

HVILKE KRAV GJELDER FOR DITT BYGG

Hvilke bygningstekniske krav som gjelder for ditt bygg skal fremkomme i byggets brannkonsept eller brannstrategi. Denne type dokumentasjon er mest vanlig for nyere bygg, og utarbeides i byggeprosessen.

Her beskrives byggets risiko- og brannklasse, som videre bestemmer hvilke krav som stilles til bygget.

Risikoklasse bestemmes ut fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse. Risikoklasser går fra 1 til 6, der 6 er den strengeste. Brannklasser bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i bygget kan medføre. Brannklasser går fra 1 til 4, der 4 er den strengeste. Høy risikoklasse og brannklasse stiller strengere krav til brannsikkerhet og byggets motstandsevne mot en brann.

For eldre bygg kan brannkonsept eller brannstrategi være vanskelig å oppdrive. Eldre bygg kan også være gjennstand for flere endringer, ombygginger og bruksendringer. I denne typen bygg er det svært nyttig å få oversikt over hvilke krav som gjelder. Da kan det være fornuftig å utarbeide en Brannteknisk tilstandsrapport med handligsplan for å utbedre avvik. Du som eier vil da få en oversikt over de krav som gjelder, og kan videre dokumentere sikkerheten i ditt bygg.

OVERSIKT RISIKOKLASSER

RKL 1: Arbeidsbrakke, garasje, sagbruk, fryselager

RKL 2: Industri, kontor, parkeringshus, lager

RKL 3: Barnehage, skole

RKL 4: Bolig, boligbrakke, internat, studentbolig

RKL 5: Forsamlingslokale, kino, kirke, trafikkterminal, kongressenter

RKL 6: Pleieinstitusjoner, overnattingssted, fengsel, asylmottak, leirskole

OVERSIKT BRANNKLASSER

BKL 1: Liten konsekvens 

BKL 2: Middles konsekvens

BKL 3: Stor Konsekvens

BKL 4: Særlig stor konsekvens

OPPGRADERING AV EKSISTERENDE BYGG

§8 i forskrift om brannforebygging sier; eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av det samlede kravene gitt i Byggeforskrift 15. november 1984 eller senere byggeregler. Oppgradering kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Tiltak som omhandler personsikkerhet, ses på alltid å være innenfor en økonomisk forsvarlig ramme.

Konklusjonen her vil være som følger: Bygg som er oppført etter byggeforskrift 1985 eller senere byggeforskrift skal opprettholde sikkerhetsnivået som fastsatt i regelverket.

Bygg oppført før 1985 skal oppgraderes til sikkerhetsnivå i byggeforskrift 1985 eller bedre (der det er nødvendig).

HVA MÅ DU SOM BYGNINGSEIER GJØRE?

For å kunne dokumentere sikkerheten i ditt bygg må du først vite hvilke krav som gjelder.

Krav til ditt bygg vil du få vite gjennom et brannkonsept eller en brannteknisk tilstandsrapport.

Dersom du ikke har noen av disse dokumentene, anbefales det å få de utarbeidet. 

Selv om du kankje har et brannkonsept kan det være vanskelig å tyde hvilke krav som stilles. Det kan være fornuftig å innhente personell med riktig kompetanse, for å sjekke om bygget er i henhold til brannkonseptet.

Dersom du har en brannteknisk tilstandsrapport med handlingsplan vil ting være mer oversiktelig. Da har du en konkret og prioritert liste med avvik som må utbedres. En brannteknsisk tilstandsanalyse tar utgangspunkt i hvordan bygget er i dag og med dagens bruk. Krav til bygget vurderes opp mot gjeldende regelverk (gjeldende regelverk avklares med utførende).

Husk at disse dokumentene er "ferskvare". Et bygg endrer seg fort. Leietakere og brukere forandres, noe som fører til at bygg er i kontinuerlig endring. En brannteknisk tilstandsrapport bør revideres hvert femte år og ved endrigner eller ombygginger.

For å kunne dokumentere sikkerheten, må du først vite hvilke krav som stilles til ditt bygg.

BRANNSIKRINGSANLEGG OG TILTAK

PASSIVE BRANNSIKRINGSTILTAK

Når vi snakker om passive brannsikringstiltak mener vi som regel byggets konstruksjon, og de materialer som brukes. 

Passive brannsikringstiltak kan blant annet være brannvegg, seksjoneringsvegg, etasjeskiller, brannceller og branndører. 

Passive brannsikringstiltak har som oppgave å begrense og hindre spredning av brann i den tid som er nødvendig for å utføre sikker rømning, eller for å kunne motstå et fullstendig brannforløp. Bygget deles derfor inn i branncelle-begrensende bygningsdeler.

Byggets brannklasse bestemmer hvilke krav som settes til byggets bygningsdeler og brannmotstand.

Byggeforskriften setter krav til brannmotstand for konstruksjoner, vegger, dører, vinduer, oveflater og gulvbelegg med mer.  De forskjellige bygingsdelene har tall og bokstaver som sier hvilken brannmotstand som kreves.

For eksempel kan en dør ha brannmotstand EI60 og en vegg REI60.

Det er vesentlig for byggets totale brannutrustning at brannskille-begrensende bygningsdeler er hele og i orden.

En branndør som er kilet fast i åpen stilling, eller en ventilasjonssjakt som går over flere etasjer med perforeringer, kan føre til at røyk og brann sprer seg raskt til større deler av bygget. En brann vil gjøre større skade, og få større konsekvens dersom de passive brannsikringstiltakene ikke er i orden. 

Dersom branncelle-begrensende bygingsdel skal forseres med hull eller annen perforering, skal dette gjøres på en slik måte at brannmotstanden ikke svekkes. Hulltaking i brannskillende konstruksjoner krever rutiner og skal dokumenteres. 

Sjekk av branncelle-begrensende bygningedeler må legges inn i byggets egenkontroll. Dette må sjekkes måndelig eller etter utførte arbeider som kan ha medført avvik.

HVA MÅ DU SOM BYGNINGSEIER GJØRE?

Sørg for å ha oppdaterte brannteginger. Branntegningene vil beskrive hvor de branskillende konstruksjonene er og hvilken brannmotstand de skal ha. Branntegninger bør oppdateres/revideres hvert tredje år eller ved endringer og ombygginger.

Sørg for at brannskillende konstruksjoner er en del av byggets egenkontroll. Dører, gjennomføringer, vegger osv. sjekkes månedlig. Avvik må utbedres. Avvik kan være f.eks branntetting eller justering av branndører.

Sørg for at egenkontrollen utføres av personell med riktig og god kompetanse!!

AKTIVE BRANNSIKRINGSTILTAK

Aktive brannsikringstiltak er anlegg eller installasjoner som overvåker et område, og som skal utføre en aktiv oppgave ved en brann. Aktive brannsikringstiltak kan utløses automatisk eller manuelt.

Som aktive brannsikringstiltak kan vi nevne brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, røykventilasjon, nød-, ledelysanlegg, og håndslokkeutstyr som brannslokker og brannslange.

Aktive brannsikringstiltak skal sammen med de passive og organisatoriske, utgjøre byggets totale brannutrustning. 

Aktive brannsikringstiltak skal fungere for seg selv, men også sammen med de andre. Som eksempel kan brannalarmanlegg ha styringer til branndører, heis eller nødbelysning. Sprinkleranlegg har styring til brannalarmanlegg osv. Det er viktig at anlegg og alle funksjoner kontrolleres og vedlikeholdes slik at de fungerer hver for seg, og sammen.

Hvilke krav til aktive brannsikringstiltak som gjelder for ditt bygg skal fremkomme av brannkonsept eller brannteknisk tilstandsrapport.

HVA MÅ DU SOM BYGNINGSEIER GJØRE?

Sjekk av aktive brannsikringstiltak må legges inn i byggets egenkontroll. Egenkontroll utføres ukentlig, månedlig og kvartalsvis etter leverandørens beskrivelser. Sørg for at egenkontrollen utføres av personell med riktig og god kompetanse!!

ORGANISATORISKE BRANNSIKRINGSTILTAK

Organisatoriske tiltak utgjør sammen med de aktive og passive tiltakene, byggets totale brannvern-utrustning. Sammen skal de forskjellige tiltakene ivareta brannsikkerheten i bygget, og er på mange måter avhengige av hverandre. De aktive og passive brannsikringstiltakene er avhengig av organisatoriske tiltak som service og vedlikehold for å kunne opprettholde sikker drift.

Andre organisatoriske tiltak er vernerunder og egenkontroll, instrukser for evakuering og utløst brannalarm. Brannvernopplæring og avholdelse av brannøvelser er andre eksempler på organisatoriske tiltak.

Kravet om å dokumentere organisatoriske tiltak faller oftest på virksomheten, eller brukeren av et bygg. Bruker / virksomhet har ansvaret for å drive opplæring av egne ansatte og utarbeide instrukser for evakuering, vernerunder osv. Erfaringsmessig ser vi at i store bygg med mange leietakere, vil det være fornuftig å utarbeide felles rutiner og drive felles opplæring og brannøvelser. Noen leietakere kan likevel ha spesielle installasjoner i sitt lokale, som kan ha invirkning på brannsikkerheten.  Det da er viktig at dette kommer inn i brannvernopplæringen for denne leietakeren og at relevant informasjon bringes videre til andre berørte leietakere og eier.

Det anbefales at både eier og bruker utfører jevnlige risikoanalyser for å avdekke farer og mulige uønskede hendelser. Avdekkede funn i risikoanalyser skal ende ut i en handlingsplan med tiltak for å redusere risikoen.

Eiers ansvar ligger som regel på det bygingstekniske og de faste, aktive og passive brannsikringstiltakene. Eier sørger for de sakkyndige kontroller og videre service og vedlikehold.

Ofte gjøres de vernerunder og egenkontroller i form av sjekklister. Her kan det forekomme avvik. Avvikshåndtering er et organisatorisk tiltak. Det er viktig at det er avtalt hvem som håndterer og dokumenterer avvik og utbedringer av disse.

Ofte bestemmes de organisatoriske tiltakene mellom eier og virksomhet/bruker gjennom leieavtaler eller lignenede. Et godt samarbeid mellom partene, og en gjensidig forståelse for oppgaver og ansvar, er helt essensielt for at brannvernarbeidet og byggets brannvern-utrustning skal fungere. 

HVA MÅ DU SOM BYGNINGSEIER GJØRE?

Sett opp byggets brannvernorganisasjon og tenk ut hvilke oppgaver du som eier kan delegere til eventuelle leietakere, brannansvarlig eller andre. Kanskje er du både eier og virksomhet i samme bygg? Det er viktig å stake ut en kurs og finne ut hvordan man vil utføre brannsikkrhets-arbeidet. Sørg for at egenkontroll blir utført og av avvik blir utbedret og dokumentert. Husk at du som eier er avhengig av rapportering av utførte oppgaver. På denne måten kan du dokumentere at oppgavene er utført. Det kan likevel lønne seg å ta stikkprøver for å sjekke. Husk å ha ryddige og klare leieavtaler der oppgavene rundt branvernarbeidet er klargjort og spesifisert. Sørg for å ha aktive serviceavtaler for de branntekniske installasjonene i bygget, og følg opp at de blir utført. Sørg for å velge en god leverandør med sertifisert personell og foretak. 

Lag en brannperm der du samler all dokumentasjon for bygget. 

Dette punktet er tung materie. Det kan være fornuftig å forhøre seg med, eller få noen med erfaring til å utarbeide organisasjonen og den beste måten å jobbe på. Å sette bort akkurat denne jobben kan være en god investering for å få det systematiske sikkerhetarbeidet til å fungere. 

BRANNALARMANLEGG

Et brannalarmanlegg har som oppgave å registrere at en brann er under utvikling. Brannalarmanlegget skal alarmere, angi brannstedet og utføre funksjoner som har til hensikt å sikre trygg rømning samt begrense skader på mennesker og bygninger.

Etter TEK17 er det krav om brannalarmanlegg i alle bygge i risikoklasse 2 til 6. Brannalarmanlegg kan være heldekkende (kategori 2) eller dekke rømningsveier, tekniske rom og oppholdsrom (kategori 1). 

Heldekkende brannalarmanlegg, kategori 2 er mest vanlig i dag. Som en huskeregel kan vi si at bygg med 1 etasje kan ha brannalarmanlegg i kategori 1. Bygg med mer enn 1 etasje, skal ha heldekkende brannalarmanlegg kategori 2. 

Brannalarmanlegg kan være konvensjonelt eller adresserbart. 

Konvensjonelle brannalarmanlegg er sløyfebasert. Ved brannalarm vil du ikke få detaljert informasjon om hvor alarmen er utløst. Utløst alarm forteller hvilken sløye alarmen ligger på.

Adresserbare anlegg har egen adresse og tekst for hver detektor. Ved brannalarm får du detaljert informasjon om hvor alarmen er utløst. I dag brukes det stort sett bare adresserbare brannalarmanlegg.

Riktig deteksjon og deteksjonsomfang er viktig for at et brannalarmaanlegg skal fungere optimalt. Riktig deteksjon sørger for at du har riktig detektor i riktig miljø. Mange miljøer kan være vanskelige. Damp, støv, varme og andre partikler kan gjøre røykdeteksjon komplisert. Riktig detektor i riktig miljø hindrer falske alarmer og sikrer fortsatt tilfredsstillende deteksjon og deteksjonsomfang.  

Brannalarmanlegg skal ofte styre en rekke funksjoner i et bygg. Det kan være melding om brann til 110-brannvesent, lukking av branndører, aktivering av nødlysanlegg, slå av lyd, styring av heis, styring av brannspjeld osv. Det er viktig at du som bygingseier kjenner til disse styringene slik at du vet hvordan bygget fungerer ved utløst brannalarm.

Orienteringsplan skal være ved brannsentral å finne frem i bygget ved utløst brannalarm. Du skal enkelt kunne orientere deg og finne igjen stedet der alarmen er utløst på orienteringsplanen, ved å lese av teksten i displayet på brannsentralen. Dette krever at programmerte branntekster på brannalarmanlegget, gjennspeiler hvordan orienteringsplanen er utført. Orienteringsplanen må revideres dersom det gjøres endringer i bygget eller på brannalarmanlegget. Husk: orienteringsplan, rømningsplan og branntegning er ikke det samme. Å henge opp en branntegning som orienteringsplan er ikke anbefalt. 

Brannalarmanlegg skal ha egenkontroll månedlig. Det er viktig at sjekk av brannalarmanlegget legges inn i byggets egenkontroll. Sørg for at egenkontrollen utføres av personell med riktig og god kompetanse!!

Alt arbeid som utføres på brannalaramanlegget skal utføres av kompetent personell og kompetent foretak. Mange vet ikke dette. Se etter FG-logoen når du skal ha arbeid utført på ditt brannalarmanlegg.

Brannalarmanlegg skal kontrolleres årlig av kompetent personell i sertifisert bedrift. Det er FG som godkjenner personell og bedrifter. Se etter FG-logoen når du skal inngå avtale om årlig sakkyndig kontroll av ditt brannalarmanlegg. 

HVA MÅ DU SOM BYGNINGSEIER GJØRE?

Sørg for å ha aktiv serviceavtale og avtale om årlig sakkyndig kontroll med FG-godkjent forteak, som benytter kompetent personell. Kompetent personell skal gjennom sakkyndig kontroll kunne fortelle deg om brannalarmanlegget har godt nok omfang, riktige styringer og riktig deteksjon.

Sørg for å utføre månedlig egenkontroll av brannalarmanlegget. Bruk personell med riktig og god kompetanse!!

Brannalarmanlegg skal ikke ha feil eller utkoblinger. Sørg for å rette feil fortløpende.

Sørg for at orienteringsplan er revidert og stemmer overens med programmerte branntekster. Sørg for at brannalarmanlegget utvides eller endres dersom du gjør endringer eller ombygginger i dit bygg.

MANUELT SLOKKEUTSTYR

Alle bygg der en brann kan oppstå skal ha slokkeutstyr. Med manuelt slokkeutstyr menes brannslanger og håndslokkere. Manuelt slokkeutstyr skal monteres strategisk i bygget, slik at alle kan utføre effektiv slokkeinnsats ved et branntilløp. I et næringsbygg er det viktig at det er nok og riktig slokkeutstyr. Du skal ikke på noe sted i bygget være mer enn 25 meter unna nærmeste post med slokkeutstyr. Husk at håndslokkere har begrenset slokkekapasitet og kan ses på som "førstehjelp" mot et branntilløp. En håndslokker med pulver har en tømmetid på ca 10-12 sekunder. En håndslukker med skum eller vann har en tømmetid på ca 20-25 sekunder. Tenk egen sikkerhet når du skal slokke brann. De større branntilløpene overlater vi til brannvesnet.

De fleste bygg i dag har brannslanger som benytter vann som slokkemiddel. Men noen steder er det fornuftig å velge slokkemiddel etter miljø og bruk. Vi har håndslokkere, med forskjellige typer slokkemiddel til forskjellige typer branner. Sørg for å ha serviceavtale med kompetent personell som kan anbefale riktig type slokkeutstyr til ditt bygg

HÅNDSLOKKERE

Når det gjelder håndslokkere har vi ganske mange å velge mellom. Håndslukkere kan inneholde pulver, skum, vann, CO2 og Wet Chemical (spseialskum for å bekjempe branner i fett og frityr). Husk at alle håndslokkere skal skiltes med etterlysende plogskilt.

Håndslokkere med pulver er den slokkeren som er mest anvennelig, og den med høyest slokkeeffekt i en 6 kilos utgave. En håndslokker med pulver har noe hardere trykk, noe som gjør at du kan stå med noe større avstand til branntilløpet. Likevel er en håndslokker med pulver, den som lager størst sekundærskader etter bruk. Hvis du får et branntilløp i en eltavle, vil det være mer hensiktsmessig å bruke en håndslokker som inneholder CO2. Det er viktig å velge slokkeutstyr etter miljø og bruksområde. Hvis du bruker en håndslokker med pulver kan du risikere en stor rengjøring, og må kanskje også se en del utstyr kan bli ødelagt. Kanskje må du holde bedriften. stengt en stund. Det er kanskje bedre enn å ikke få slukket brannen, men her er det viktig å forhøre seg med kompetent personell, som kan hjelpe deg med å finne den beste løsningen. 

Håndslokkere som inneholder skum har vært på markedet lenge og er mye brukt. Skum inneholder fluor og vil mest sannsynlig bli forbudt i Norge. Håndslokkere med skum, kan bli kostbart å kvitte seg med pga fluorinnholdet. Derfor anbefaler vi å begynne utskifting av disse. Erstatningen for skumslokkere er i første omgang håndslokkere med vann, og håndslokkere med vann og tilsats. Det er viktig å huske på at disse håndslokkerene er rene A-slokkere og kun er egnet for branner i faste organiske materialer. 

Håndslokkere som inneholder CO2 lager små, eller ingen sekundærskader. CO2 egner seg mot væskebranner og branner i elektronikk og eltavler. Vi vil anbefale at håndslokker med CO2 monteres i tillegg til slokkemiddel med A-klassifisering. Dette fordi håndslokker med CO2 egner seg dårlig mot branntilløp i fastematerialer. Du vil kanskje kunne slokke et lite branntilløp, men pga varmen en "A-brann" utvikler, vil du sannsynligvis få en retennning. 

Mot branntilløp i fett og firtyr, skal vi som kjent ikke bruke vann. Det kan få katastrofale følger. Mot branntilløp i fett og frityr skal vi bruke håndslokkere med wet chemichal (spesialskum for bjekjemepelse av brann i fett, frityr og vegabilske oljer). Alle komersielle kjøkken som benytter fett til steking eller firityr, skal ha håndslokker med F-klassifisering. Alle komersielle kjøkken som benytter fett til steking eller frityr skal og ha montert automatisk slokkeanlegg. Dette er det forsikringsselskapet som krever. Er du usikker, forhør deg med ditt forsikringsselskap. 

Som tilleggs-slokkeutstyr vil vi nevne brannteppe. Et brannteppe er enkelt å bruke, tar liten plass og lager ingen sekundærskader. Et brannteppe kan du bruke til å kvele eller begrense de aller fleste branntilløp. 

Håndslokkere er bregnet for forskjellige typer branner og er utstyrt med boksatver og tall for å vise hvilket formål de er bregnet for.

Slokkeklasse A: Egnet mot brann i faste organiske materialer som treverk, tekstiler, papir og lignende.

Slokkeklasse B: Egnet mot brann i væsker som maling, olje, bensin, plastik og lignende.

Slokkeklasse C: Egner seg mot branner i gass som propan, butan, metan og lignende.

Slokkeklasse D: Egnet mot branner i metaller. Sjelden brukt i vanlig næring og omfattes ikke av EN-3 standarden-

Slokkeklasse F: Egnet mot branner i fett, frityr og vegetabilske oljer. Skal være i alle kommersielle kjøkken der det benyttes fett eller frityr.

Tallene på håndslokkere sier noe om hvor stor slokkeeffekten er. Som vi ser av illustrasjonen nedenfor betyr tallene at håndslokkeren har slokket en viss lengde på et normert bål. En håndslokker med slokkeeffekt 21A, har slokket et normert bål som er 2,1 meter langt. En brannsklokker med 55A (høyeste slokkeeffekt i dagens marked), har slokket et normert bål på 5,5 meter. Det lønner seg derfor å velge håndslokker med så høy slokkeeffekt som mulig.

Håndslokkere trenger ettersyn, kontroll, service og vedlikehold. Egenkontroll / ettersyn gjøres av eier eller driftspersonell minimum hvert kvartal. Dette skal dokumenteres og inngå i byggets branndokumentasjon. Alt slokkeutstyr som sitter i forbindelse med næring, skal ha årlig kontroll utført av kompetent personell.

Håndslokkere med pulver og CO2 har en levetid på 10 år. Håndslokkere med vann eller skum har en levetid på 5 år. Etter utgått levetid må håndslokkeren inn til service eller byttes ut. Håndslokkere som er over alder for service-intervall er ikke godkjent.

BRANNSLANGER

De fleste bygg med innlangt trykkvann har i dag brannslanger. Brannslanger med vann er et meget godt slokkemiddel. Brannslangen kan trekkes med til brannstedet og du går ikke tom for slokkemiddel (vann). En godt vedlikeholdt brannslange er enkel å bruke for alle.

Brannslanger med vann kan brukes til å slokke branntilløp i sikringsskap og el-tavler med spenninger opp til 1000 volt, med en sikkerhetsavstand på 1 meter. Brannslanger og vann skal ikke brukes som slokkemiddel mot fettbranner. Husk at alle brannslanger skal skiltes med etterlysende plogskilt.

Egenkontroll av brannslanger skal utføres minimum hvert kvartal.

Brannslanger skal har årlig sakkyndig kontroll utført av kompetent personell.

Hvert femte år skal alle brannslanger trykktestes med høyeste tilltatte driftstrykk. Dette skal utføres av kompetent personell.

HVA MÅ DU SOM BYGNINGSEIER GJØRE?

Sørg for å ha aktiv serviceavtale og avtale om årlig kontroll med kompetent foretak, eller foretak med samarbeidsavtale med kompetent foretak. Årlig kontroll skal utøføres av kompetent personell som innehar godkjenning "kategori grønn".

Utfør egenkontroll av alt manuelt slokkeutstyr, minimum hvert kvartal.

Sørg for å ha nok og riktig slokkeutstyr. Spør kompetent personell om deres anbefalinger. 

Husk at alt slokkeutstyr skal skiltes med etterlysende plogskilt. Alt manuelt slokkeutstyr skal alltid være lett tilgjengelig og ikke gjemmes bort bak skilt og planter, eller i skap.

Dersom ditt bygg inneholder kjøkken som benytter fett eller frityr. Forhør deg med forsikringsselskapet om krav til automatisk slokkeanlegg.